Mer tull fra NAV-trollet

av Renate Kurszus

 

Jeg fikk et brev. I konvolutten ligger det som nærmest kan oppfattes som en kommando; jeg er innvilget plass på et kurs. NAV er oppdragsgiver, og Reaktorskolen er  leverandør. Det står at jeg skal møte opp 21.01.13 kl 09.00 og en adresse.Videre kan jeg lese om regler jeg må følge og selvsagt konsekvensene av å ikke gjøre det. For mange skal riktig nok NAV være en hjelpende hånd tilbake til arbeidslivet. De som er uten særlig erfaring skal gjennom NAVs ulike arbeidsrettede tiltak få erfaring og kompetanse til å klare å få en jobb og beholde den. «Stå i den over tid» som de så pent uttrykker det. Vi, jeg og andre som av ulike grunner er på sidelinjen av «normalt» arbeidsliv må med andre ord trenes opp til å følge arbeidslivets spilleregler, og det består jo som kjent av forpliktelser og tillit for å nevne noe. Joda, vi kan vel klare det.. vi som går på NAV. Flott og fint. 

Jeg blir imidlertid noe forundret over de spillereglene NAV benytter seg av i denne prosessen. Det er ikke det samme settet med regler og krav jeg har tilgjengelig på brettet. I et standarbrev med ord og «trusler» i klartekst forundrer jeg meg over at det ikke ligger ved noe særlig informasjon om kurset jeg er innkalt til. Det står at det begynner  mandag 21.januar kl 09.00, og at kursets varighet er frem til 16.05.13. I mitt hodet dukker det umiddelbart opp en rekke spørsmål; blant annet hvor lenge varer kurset på dagtid? Er det hver dag? Tre-fire dager i uken? Hvem kan jeg kontakte dersom jeg har spørsmål? Hm.. Jeg har altså en uke på meg til å rydde kalenderen og innfinne meg på oppgitt adresse, og bli der frem til 16.mai. Hvis ikke så... Problemet her er jo bare at jeg har noen ørsmå forpliktelser her og der og i familien og sånt.

De neste sidene er som sagt videre om alle konsekvensene dersom jeg ikke følger spillereglene. Det jeg lurer på nå er hvorfor mener NAV at jeg ikke har behov for mer informasjon om et kurs som jeg er forpliktet til å møte opp på frem til i midten av mai? I fire månder skal jeg altså gjør noe jeg ikke får særlig informasjon om hva er. I brevet blir jeg minnet om at ved deltagelse på kurs i regi av NAV gjelder de samme regler for oppmøte og deltagelse som for arbeidslivet forøvrig. Ærlig talt! Jeg har vært yrkesaktiv i større eller mindre grad i nærmere 15 år. Jeg har aldri vært borti et eneste arbeidssted som spiller med slike kort som NAV gjør. Hvilken seriøs arbeidgiver møter en nyansatt på en slik måte, og med så lite informasjon om den nye arbeidsplassen? Jeg kan heller ikke se for meg en arbeidsplass som forventer at noen skal takke ja til en jobb de ikke vet noen ting om. Alle i arbeidslivet har behov for, og om ikke mulig krav på å få informasjon om arbeidstider og  mengden av arbeid som forventes, og ikke minst i hvilken stillingsprosent man er engasjert i. 

Hvem tror NAV at jeg er. Hvorfor syntes de ikke det er viktig å formidle informasjon om hva jeg skal bruke tiden min til til meg? Jeg får en ekkel følelse av å være fanget i et system  og et apparat som er så rigid og regelridd at det glemmer at det er mennesker de har med å gjøre. Jeg snakker med forståelsesfulle telefondamer på NAVs «nødnummer» som forteller at dette er standarbrev og  masseutsendelser  og ja, de er enige i at det er jo litt stramt med informasjon til oss brukere. De har meldt fra oppover i systemet. Ja, virkelig. Hvilket system? Hvem er NAV? 

Jeg gikk tur her en dag. Søndagstur. Da jeg passerte et bjørketre med sånne fine ruller med bark hengende løst tenkte jeg på NAV. Ja, på søndagsturen min.. jeg tenkte at det er jo spennende med sånne bjørketrær hvor man kan bli stående å rive løs bark.. lag for lag. Selv om man vet hva som venter innerst, bare mer tre, gjør man det alikvel. River barken av. Poenget er at jeg lurer på hva som finnes innover i NAV. Om jeg skulle få muligheten til å plukke NAV fra hverandre.. lag etter lag. Hva er egentlig innerst? Ikke vet jeg, men en ting er sikkert, og det er dersom dette fortsetter så forsvinner min bark raskt, og stående innerst finner man ei NAVskrulle, rakrygga vel og merke!