Hva er å klare seg bra bra skolen?

Av Renate Kurszus

I en artikkel i Dagbladet fra 16.september skriver Merete Landsend  om oppskriften til suksessrike barn på skolen. Thomas Nordahl, skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark sier blant annet at hvilke holdninger foreldrene har til barnas skolegang er avgjørende for hva barna får ut av skolen. Det kan han ha rett i, og artikkelen tar for seg mange gode løsninger på de problemstillinger som reises. Med andre ord, mye fornuftig lesning, og jeg er ikke uenig med spesialistene. Jeg mener imidlertid at de har glemt en veldig viktig ting. Hvordan skolens holdning til barna også kan komme i veien for nettopp det å lykkes på skolen .

De aller fleste foreldre vil at barna skal klare seg bra på skolen. La meg snu på flisa. Hva er å klare seg bra på skolen? Hva med skolens holdning til barna? Er ikke også skolens holdning til barna avgjørende for hva barna får ut av skolegangen? I aller høyeste grad vil jeg si. Skolen er heller ikke bare en faglig læringsplattform. På skolen får også barna viktig læring i sosial kompetanse og sosialt samspill, noe som er like viktig å ha i sekken som faglig kunnskap. Noen vil ikke kunne klare seg ute i den store verden dersom de ikke har kompetanse og erfaring når det kommer til sosialt samspill.

Jeg må reise noen spørsmål som jeg brenner inne med. Hva når foreldrene følger "listen" fra punkt til prikke men det er skolen som ikke bidrar positivt? Hva når sjelefreden til barna tapes av uendelig mange dårlige dager på skolen og man gruer seg til hver eneste skoledag. Både store og små. Når skolen får barna til å tro at de ikke er verdt noe, ikke tar mobbing på alvor og ikke tar barnas behov for omsorg og trygghet på alvor? Hvordan skaper man gode relasjoner til voksne som ikke tar dine barn på alvor, hvordan klare å skape gode og positive "lærestunder" i hjemmet når skolen er en verkebyll som klamrer seg fast i veggene? Det er ikke bare utfordrende hjemmesituasjoner som kan ha innvirkning på barnas skolehverdag. Barnas utfordrende skolehverdag kan uten tvil også ha innvirkning på hvordan ting blir hjemme. 

Jeg mener ikke å fraskrive foreldre ansvar for gode rutiner og positive holdninger til skolen og barnas hverdag. At ikke alle foreldre har samme holdninger og innstilling til skolen og barnas hverdag er nå sånn livet er, og da kan jo slike artikler som dette være inspirerende og tankevekkende. I enkelte miljø kan det kanskje være en utfordring for skolen at foreldrene flytter barnas fokus fra skolearbeid til andre aktiviteter, og har mål for sine barn som ikke helt er i takt med barnas egentlige behov for både skolegang og det sosiale samspill skolen også er en viktig base og læringsarena for. 

Det kjennes imidlertid som et overtramp,  ikke minst for barna, at det vi som foreldre gir våre barn av støtte og engasjement i barnas skolehverdag risikeres å rives ned i det øyeblikk ungene setter sine bein i skolegården. Da er vi inne på ikke bare lærernes kompetanse og vilje til å forstå eller manglende som sådan, men hvilke ressurser skolene har til disposisjon for å kunne videreføre jobben som vi foreldre har lagt grunnsteinene i. Det er et politisk spørsmål!