Et mange hodet monster og en trollete etat

av Renate Kurszus

Legene Gisle Roksund og Harlad Sundby setter i innlegget ” Et mange hodet monster” i Aftenposten 17.desember fingeren på mye av det jeg har kjent og følt på mange ganger som NAVkunde. Jeg er glad for at også legene setter ord på utfordringene hos NAV, og hvordan det kan oppleves for pasientene deres. Det kan være ganske tøft når yterne er de eneste som sier ifra. Jeg er NAVkunde. Jeg strever med å forstå at en etat som skal yte bistand til meg og andre mennesker, ofte i vanskelige livssituasjoner får meg til å føle meg så hjelpeløs, så nedverdiget, så underlagt noen andres mulighet til å uttøve "makt", så lite forstått..

Det gir lite mening og dessverre også lite håp når en telefonsamtale kan få selv de sterkeste til å knekke sammen.

I mitt liv er de mange instanser og hjelpere involvert. Det er jeg veldig glad og taknemlig for. Jeg er heldig. Disse hjelperne tilbyr fantastisk hjelp som jeg og min familie ikke hadde klart oss uten. Jeg har imidlertid aldri vært i dialog med noen andre etater eller mennesker som "oppfører" seg mot meg som mange av saksbehandlerne på NAV gjør. Jeg har aldri vært i møter med mennesker som omtaler meg og min livssituasjon på en så respektløs og ovenfra og ned måte som NAV gjør. Jeg har heller aldri møtt en "hjelpende hånd" som så kynisk bruker mot meg den informasjonen jeg gir dem om meg selv. Det fordrer ikke til trygghet og åpenhet mellom NAV og bruker. Man skal være ganske stiv i ryggen for å møte dette uten å falle sammen og gi opp. 

Hva skal til for at det skjer endringer? NAV-ytere har i lange tider fortalt sine til tider hjerteskjærende historier om møter med NAV, men det blir ikke bedre for alle. Kanskje for noen. Det blir bare verre.. Muligens ikke for alle som jobber på NAV, men for alle de på den andre siden av bordet. Meg og alle andre som trenger hjelp og støtte i hverdagen. Sånn kan det iallefall føles av og til. På NAV sin hjemmeside er det fine menyer med stikkord som arbeid, familie, pensjon og helse. Mitt og ditt NAV får vi også tilbud om. Ironisk nok er et av de største problemene jeg opplever i møte med NAV at de kan hjelpe meg med hvert enkelt av disse feltene, men dersom jeg trenger hjelp i flere kategorier oppstår problemene. Ikke noe ”tverrfaglig” samarbeid å hente her. Tverrfaglig samarbeid er jo riktig nok et kunststykke, og vanskeligere å få til enn det høres ut som.

Mens NAV har "forbedret" seg og stadig jobbet for å bli enda bedre, har jeg bare i 2012 hatt fire ulike saksbehandlere, ingen av dem informerer om bytte. Jeg har blitt anklaget for å "drive dank" og la ting "slentre og gå". Jeg har møtt null velvilje i NAV til å se sammenhenger mellom helse og livssituasjon og jeg har opplevd at informasjon jeg gir vris på og brukes mot meg på en kynisk og negativ måte. Dette kan på mange måter oppleves som et paradoks. Alle andre etater jeg mottar hjelp fra vektlegger nettopp sammenhengene mellom helse og livssituasjon, og at disse to tingene ikke lett kan skilles fra hverandre og derfor må sees i lys av hverandre. Det synet hjelpeinstansene jeg møter har er at helse òg livssituasjon må legges til grunn i vurderingen av den hjelpen jeg og også familien min skal få.

Jeg er sterk og bestemt, jeg er sikker på meg selv. Jeg lar ikke NAV bryte meg ned. Jeg kan ikke la NAV bryte meg ned. Men, NAV skal hjelpe de som ikke alltid kan hjelpe seg selv. NAV skal ikke bryte ned, de burde løfte opp, bidra til optimisme og håp, og ikke minst gi hver og en av de som er ytere følelsen av å bli sett og forstått i den situasjonen de er i. De aller aller fleste vil ikke være "Navere" - de vil leve vanlige liv med jobber, familie og hverdagskjas og mas til tross for den helsen eller livssituasjonen de har.

At språkrådet har latt seg imponere og kåret – å nave – til årets ord hjelper ikke meg eller noen andre av NAVs kunder. Tvert om, jeg opplever at det bidrar til ytterligere stigmatisering og mistenkeliggjøring av NAVs kunder som virkelig trenger hjelp. Det er de det er flest av.